Vår kjære folkefavoritt fyller 70 år!

I 1953 så Krone-isen dagens lys, og ble raskt en liten nasjonalskatt som vi forbinder med 17. mai. Og ja, vi elsker krone-is – så høyt at hver av oss spiser minst én hver måned, gjennom hele året.

I starten ble Krone-isen laget manuelt med kremsprøyte. Den ble så pyntet med jordbærsyltetøy og pakket inn i sølvpapir. For 75 øre kunne du få denne herligheten, som da hadde navnet Diplomat.

I 1954 skulle Norges Bygdeungdomslag ha et stort landsstevne. Og for å unngå problemer med vekslepenger, laget vi et parti med litt større Diplomat-is, som skulle koste 1 krone. Men bestillingen ble kansellert i siste liten, fordi en lokal konditor hadde tilbudt stevnet billige wienerbrød. Dermed hadde fabrikken 3000 vaffel-iskrem for mye, like før høstsesongen. De ble solgt ut på Jarlsberg travbane og fra en iskremkiosk i Tønsberg sentrum. Da den lokale iskremdirektøren Finn Wittersø var innom kiosken for å se hvordan det gikk, kom en jente og spurte innehaveren Jenny Nilsen: «Har du sånn derre krone-is i dag, Jenny?». For isen hadde endret navn til Krone-is, etter inspirasjon fra navnet Slottsfjell, der produksjonen fant sted. Og navnet stemte med prisen helt frem til 1970 da den steg til 1,25 kr.

Det er lenge siden Krone-isen bare kostet 1 krone. Men det er kanskje ikke så lenge siden du kjente smaken av norske jordbær og fløte i knasende kjeks. Kanskje var det på forrige 17.-mai, mens du sto og viftet med flagget til barnetoget? Kanskje var det en sommerdag, på vei hjem fra bading i fjorden? Og kanskje ga du bort den siste lille kjeksbiten, den med ekstra sjokolade i, til en som du er ekstra glad i?

Og den sjokoladeproppen i bunnen du vet? Den ble til da vi eksperimenterte med å spraye innsiden med sjokolade. Vi ville unngå at kjeksen ble myk. Det var ikke meningen at det skulle samle seg overflødig sjokolade i bunnen, men når folk først fikk smaken på det, måtte vi bare la den være der!

Gratulerer med dagen, vår kjære jubilant! Måtte de neste 70 årene bli minst like bra!