Helt fra starten har vi latt oss inspirere av andre. Allerede i 1934 dro fabrikksjefen vår, Odd Sjetne, på studietur til Amerika og kom hjem med ny fryseteknologi. Det gjorde at vi for alvor kunne begynne å produsere ispinner. Iskrem var dermed klar for å gå fra håndverksprodukt for noen få, til en dessert for alle. Etter hvert vokste Diplom-Is-familien. Lokale meierier og mindre iskremfabrikker over hele landet slo seg sammen til det du kjenner som Diplom-Is i dag. Så derfor kan vi trygt si at vi er hele Norges iskrem!
Husker du den første ispinnen du fikk? Du kan sikkert se den for deg. Du er ganske liten. Det er kanskje mor eller far som rekker den ned til deg. Du griper tak i trepinnen. Du biter gjennom sjokoladen, og kjenner den kalde, søte vaniljesmaken. Og så er du hekta på iskrem for resten av livet.
Pin Up er isen de fleste smakte før de visste hva iskrem var. Den har vært selve ur-isen siden den kom flyvende over Atlanteren rett etter krigen. Det var en amerikansk isbarinnehaver som kom på ideen på 20-tallet. Han så en liten gutt som vaklet i valget mellom en iskrem-sandwich og en sjokoladeplate. Så da tenkte isbarinnehaveren som Ole Brum: ja takk begge deler!
Vi lot oss inspirere av denne iskremen under en studietur til USA like etter krigen. Oppskrift og isform fikk vi med oss tilbake over Atlanteren, og vi lanserte «Sjokoladepinne» til 17.mai i 1950. Butikkene hadde fått plakater til lanseringen med en bikinikledd jente som støttet seg til en snømann på en badestrand med slagordet: «Vi har den ideelle formen!» En kioskeier i Tønsberg hadde tegnet kjole på henne og sa at hun ikke kunne ha «en slik pin-up hengende i vinduet!». Etter kort tid skiftet den populære isen navn.
Det er lenge siden Krone-isen bare kostet 1 krone. Men det er ikke lenge siden du kjente smaken av norske jordbær og fløte i knasende kjeks. Kanskje var det på forrige 17.-mai, mens du sto og viftet med flagget til barnetoget? Kanskje var det en sommerdag, på vei hjem fra bading i fjorden? Og kanskje ga du bort den siste lille kjeksbiten, den med ekstra sjokolade i, til en som du er ekstra glad i?
Krone-isen ble til ved at noen stilte et enkelt spørsmål: Hvordan selge følelsen av å spise kule-is i kjeks, uten å stå og servere den. Svaret kunne du få kjøpt for 75 øre våren 1953. Den gangen het isen nesten det samme som oss: Diplomat. Men den endret navnet raskt.
I 1954 skulle Norges Bygdeungdomslag ha et stort landsstevne. Og for å unngå problemer med vekslepenger, laget vi et parti med litt større Diplomat-is, som skulle koste 1 krone. Men bestillingen ble kansellert i siste liten, fordi en lokal konditor hadde tilbudt stevnet billige wienerbrød. Dermed hadde fabrikken 3000 vaffel-iskrem for mye, like før høstsesongen. De ble solgt ut på Jarlsberg travbane og fra en iskremkiosk i Tønsberg sentrum. Da den lokale iskremdirektøren Finn Wittersø var innom kiosken for å se hvordan det gikk, kom en jente og spurte innehaveren Jenny Nilsen: «Har du sånn derre krone-is i dag, Jenny?»
Og dermed var Krone-isen født. Og navnet stemte med prisen helt frem til 1970 da den steg til 1,25. Men fortsatt er den det nærmeste vi kommer en nasjonal-iskrem!
Og den sjokoladeproppen i bunnen du vet? Den ble til da vi eksperimenterte med å spraye innsiden med sjokolade. Vi ville unngå at kjeksen ble myk. Det var ikke meningen at det skulle samle seg overflødig sjokolade i bunnen, men når folk først fikk smaken på det, måtte vi bare la den være der.
Alle vet at kjeks er den beste måten å frakte iskrem på. Joda, pinner er bra det også. Men når iskremen kommer med egen skål, og du kan spise hele skålen, så er det perfekt. Spesielt når skipet er lastet med vaniljeis, jordbærsyltetøy og sjokoladetrekk. Og båten heter Tip Top.
Båtisen ble opprinnelig lansert som isen for ekte sjømenn. I reklamekampanjen fra 1962 svermet måker og kvinnelige beundrere rundt en kjekk ung mann i blåstripete matrosgenser som sa: «Ohoi landkrabber! Unna vei, her kommer jeg!». Siden har båtisen hatt en stor og trofast fanskare.
Når køen begynner å danne seg utenfor is-kiosken. Når iskremelskere kommer ut igjen med spisse vaffelkjeks med fjelltopper av myk vaniljeis. Når de slikker i seg årets ferske og luftige softis med sitt favorittstrø på toppen. Da er det endelig sommer i Norge.
Softismaskinen kom til Norge i 1958. Den nye maskinen kostet like mye som en ny folkevogn, men utover 60-tallet ble softisen så populær at konditorier og iskiosker over hele landet ville tilby den mykeste vaniljeisen.
Fortsatt er softis i kjeks eller beger selve sommer-isen for mange. For selv om softisen føles mer kremaktig enn vanlig iskrem, inneholder den mye mindre fett. Til gjengjeld blir den tilsatt mer luft og produseres på litt høyere temperatur enn vanlig iskrem, slik at den virkelig skal smelte på tunga.
Som alle har lært etter sin første softis: det gjelder å spise jevnt rundt hele isen, så ikke softisen smelter før du får spist den opp.
Det er lett å overse den blideste ispinnen i frysedisken. Den har liksom alltid vært der. Ligget der og smilt og tenkt: Bare vent til du smaker meg. Da er det ingen vei tilbake. Sol-isen er den voksne storesøsteren til Pin Up. En som har fulgt med i bakgrunnen i alle år. Noen mener vaniljeis-pinnen med solbærsyltetøy ble laget som en hyllest til den populære iskremfabrikken med samme navn som ble en del av Diplom-Is-familien i 1965. Men den hyller jo også et av de norskeste (og sunneste) bærene vi har. Alle liker solbærsaft og toddy, så hvorfor ikke solbær-is? Svaret ligger i frysedisken.
Fins det noe mer leskende på en varm sommerdag enn iskald saft på pinne? Alle barn er enig i det! Men visste du at det var 11-åringen Frank Epperson som har fått æren av å finne opp saftisen? Året var 1905 og han hadde glemt en kopp med saft med en rørepinne av tre utenfor huset i San Fransisco. Da han fant den igjen dagen etter hadde det vært frost. Han skylte koppen i varmt vann og fikk den ut med pinnen som håndtak. Frank solgte slike saft-is i nabolaget i mange år før han i 1923 patenterte «frossen is på en pinne». Han kalte den for Popsicle, eller «pappas istapp». Her i landet var saft-is vanlig helt siden 30-tallet, og den mest kjente er den med to smaker og sjokoladetupp. Den fikk navnet sitt da en iskremdirektør Johan Heskestad var på biltur og hørte sangen «My Boy Lollipop» på radioen. «Lollipop» passet perfekt på den nye saftisen med appelsin og bringebærsmak som de hadde planlagt for lansering sommeren 1966. Rett og slett en iskald kjærlighet-på-pinne!
Norge sto helt stille formiddagen 15. februar 1968. Den norske skøytefavoritten Fred Anton Maier skulle gå 5000 meter i OL i Grenoble. Nederlenderen Kees Verkerk hadde gått satt ny verdensrekord i løpet som gikk like før. Kunne Maier takle presset?
Joda, det klarte han. Fred Anton slo både Verkerk og verdensrekorden med nesten et helt minutt og tok OL-gull. Klart han fortjente en egen iskrem i tillegg! Inspirert av den danske ispinnen Matador laget vi en litt voksen utgave av Pin-Up: vanilje- og sjokoladefløteis overtrukket med sjokolade og hvetecrisp. Vi døpte den Gullpinne til Maiers ære. Verdensrekorden på 5000 meter har blitt slått mange ganger siden, men Gullpinnen har holdt seg på toppen.
Er du en sånn som biter tvers gjennom den myke Sandwich-kjeksen eller slikker du i deg vaniljeisen mellom kjeksen rundt hele veien? Løfter du av den ene kjeksen først eller deler du isen med kniv og spiser den i små biter? Sandwich er iskremen alle liker, men som alle spiser på sin måte.
Det var en iskrem-maskin-selger fra Ohio som først tok med seg ideen om is mellom to kjeks til Norge. I USA hadde denne typen is vært en favoritt i mange år. Kjeksen gjorde det lettere å holde isen mens man spiste den. Gjennom et samarbeid mellom fabrikkene i Brevik og Trondheim, lanserte Diplom-Is den originale Sandwich-isen i 1970. Da som nå var det fløte-is med vaniljesmak mellom to mye kjeks. I starten da isen ble markedsført som et «mettende mellommåltid», gikk salget litt tregt. Men etter et reklamesamarbeid med Coca Cola og ukebladet Det Nye, ble Sandwich en bestselger i Norge.
Et annet fortrinn med Sandwichen var at den kunne produseres også om vinteren. Det er, som Sandwich-kjennere vet, meningen at kjeksen skal være myk. Derfor er Sandwich like god hele året!
Kræsj Pink var en knallrosa saftis med drue og ananas-smak. Sjokolade på tuppen. Og en blå pinne med tyggegummi inni. Det var praktiske utfordringer som gjorde at Kræsj Pink forsvant ut av iskartet i 2012. Vi hadde ikke lenger noen egnet maskin til å produsere den. Da hadde den gledet barn (og voksne) i 26 år. Og de savnet den umiddelbart. Årlig fikk vi flere hundre forespørsler om hvor den var blitt av. Og en egen facebook-gruppe samlet 25.000 medlemmer som ba tynt om å få tilbake barndommens favoritt.
Så da vi fikk en ny maskin som også kunne lage Kræsj Pink, bestemte vi oss for å høre på fansen. Et rosa comeback ble en perfekt jubileumsgave til Kræsj Pink-elskerne i 2020.
Merkevaren Royal ble til på slutten av åttitallet, da vi så at en pinne-is med tykt sjokoladetrekk ble mer og mer populær ute i Europa. Vi ville tilby en like eksklusiv iskrem til det norske folk. Iskremutviklerne gikk rundt på huset og testet den ovale premium-isen på de ansatte. Det var på en slik runde navnet «Royal» kom opp.
Den første Royal-en med mørkt sjokoladetrekk som kom i butikk i 1991 ble fort populær. Og bare et par år etter kom det flere rojale ispinner. Først en med mandler og deretter en med trippel sjokoladetrekk. I dag har vi en hel portefølje av Royal-iskrem i både boks og på pinne, med fokus på gode råvarer av høy kvalitet og smakskombinasjoner bare Royal kan gi.
Det var en norsk iskremrevolusjon da vi lanserte iskremboksen Dream på nittitallet. Den var uten fløte, men med yoghurt i stedet. Det ble det enklere for nordmenn å unne seg noe godt oftere. Iskrem skal nytes, og sunnere is skal ikke gå på bekostning av smak. Dream var og er fortsatt et bevis på dette. I dag finnes Dream både som pinneis og boksis, med den samme gode youghurtisen, som rett og slett er en drøm å spise.
Alle har sine favoritter på iskartet vårt. Alle har en ispinne de har spist hele livet. Alle har en iskrem som henter frem gode minner. Alle liker en klassisk ispinne.
Men alle klassikerne har en gang vært nye iskalde oppfinnelser. Mange av dem så sin første sommersol lenge før mange av oss ble født. Men ingen iskremmaker kan hvile på jordbærene. Derfor har vi på Diplom-Is hele tiden lekt oss på iskremkjøkkenet. Vi latt oss inspirere fra utlandet. Vi har hørt på iskremfansen. Vi har snappet opp trender i tiden. Og vi har utforsket nye smaker og nye måter å lage iskrem på.
Vi jobber hele tiden for å gi Norge nye fine iskremøyeblikk. For selv om alle gjerne vil kjøle seg ned med den samme iskremen hvert år, så ser alle frem til hvilke nye smaker vi har funnet på. Denne sommerens nyheter kan fort bli din nye favoritt og morgendagens klassikere!
